Søndagstanker

Velkommen til Nettkirkens Søndagstanker!

Prekentekst 12.08.12
11. søndag i treenighetstiden

23 En gang Jesus gikk langsmed kornåkrene på sabbaten, begynte disiplene å plukke aks der de gikk. 24 Da sa fariseerne til ham: «Se der! Hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?» 25 Han svarte: «Har dere aldri lest hva David gjorde, den gang han var i nød og både han og mennene hans sultet? 26 Han gikk inn i Guds hus, den gang Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene, som ingen andre enn prestene har lov til å spise. Han ga også til dem som var med ham.» 27 Og Jesus la til: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. 28 Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.»

1 Gud talte alle disse ordene:
    2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.
    3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.
    4 Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. 5 Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, 6 men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.
    7 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn.
    8 Husk sabbatsdagen og hold den hellig. 9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 10 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. 11 For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.
    12 Du skal hedre din far og din mor, så du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg.
    13 Du skal ikke slå i hjel.
    14 Du skal ikke bryte ekteskapet.
    15 Du skal ikke stjele.
    16 Du skal ikke vitne falskt mot din neste.
    17 Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slavekvinnen hans, oksen eller eselet hans eller noe annet som hører din neste til.
   

1 Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen. 2 Hør hva jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, vil ikke Kristus være til minste hjelp for dere. 3 Jeg erklærer igjen: Hver den som lar seg omskjære, er forpliktet til å holde hele loven. 4 Dere som vil bli rettferdige ved loven, er skilt fra Kristus; dere er falt ut av nåden. 5 Men vi venter i Ånden, ved tro, på den rettferdigheten som er vårt håp. 6 For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet.

23 Ein gong Jesus gjekk langsmed kornåkrane på sabbaten, tok disiplane hans til å riva av aks medan dei gjekk. 24 Då sa farisearane til han: «Sjå, kvifor gjer dei slikt som ingen har lov til på sabbaten?» 25 Han svara: «Har de aldri lese kva David gjorde då han var i naud og både han og mennene hans svalt? 26 Han gjekk inn i Guds hus den tid Abjatar var øvsteprest, og åt skodebrøda, dei som berre prestane har lov til å eta. Han gav òg til dei som var med han.» 27 Og Jesus sa: «Sabbaten vart til for mennesket og ikkje mennesket for sabbaten. 28 Difor er Menneskesonen herre over sabbaten òg.»

1 Gud tala alle desse orda:
    2 Eg er Herren din Gud, som førte deg ut frå Egypt, ut frå slavehuset.
    3 Du skal ikkje ha andre gudar enn meg.
    4 Du skal ikkje laga deg gudebilete, inga etterlikning av noko som er oppe i himmelen eller nede på jorda eller i vatnet under jorda. 5 Du skal ikkje tilbe dei og ikkje la deg lokka til å dyrka dei! For eg, Herren din Gud, er ein nidkjær Gud som straffar borna i tredje og fjerde slektsledd for synda til fedrane når dei hatar meg, 6 men viser trufast kjærleik i tusen slektsledd mot dei som elskar meg og held boda mine.
    7 Du skal ikkje misbruka namnet til Herren din Gud, for Herren lèt ikkje den gå fri som misbruker namnet hans.
    8 Hugs på sabbatsdagen og hald han heilag. 9 Seks dagar skal du arbeida og gjera all di gjerning, 10 men den sjuande dagen er sabbat for Herren din Gud. Då skal du ikkje gjera noko arbeid, korkje du eller son din eller dotter di, korkje slaven din eller slavekvinna di, korkje buskapen din eller innflyttaren som bur i byane dine. 11 For på seks dagar laga Herren himmelen og jorda, havet og alt som er i dei; men den sjuande dagen kvilte han. Difor velsigna Herren sabbatsdagen og helga han.
    12 Du skal heidra far din og mor di, så du kan leva lenge i det landet Herren din Gud gjev deg.
    13 Du skal ikkje slå i hel.
    14 Du skal ikkje bryta ekteskapet.
    15 Du skal ikkje stela.
    16 Du skal ikkje vitna falskt mot nesten din.
    17 Du skal ikkje trå etter huset til nesten din. Du skal ikkje trå etter kona til nesten din, slaven eller slavekvinna hans, oksen eller eselet hans eller noko anna som høyrer nesten din til.
   

1 Til fridom har Kristus frigjort oss. Stå difor støtt og lat ikkje nokon tvinga dykk inn att under slaveåket. 2 Høyr kva eg, Paulus, seier dykk: Lèt de dykk omskjera, vil ikkje Kristus vera til noka hjelp for dykk. 3 På nytt slår eg fast at kvar den som lèt seg omskjera, er skuldig til å halda heile lova. 4 De som vil bli rettferdige ved lova, er skilde frå Kristus; de er falne ut av nåden. 5 Men vi ventar i Anden, ved tru, på den rettferda som er vår von. 6 For i Kristus Jesus gjeld det verken å vera omskoren eller å vera uomskoren; her gjeld berre tru, verksam i kjærleik.

23 Muhtun sábbáha Jesus lei vázzimin gordnebealdduid čađa, ja vaccedettiin máhttájeaddjit čoaggigohte gordneoivviid. 24 Farisealaččat dadje sutnje: «Geahča! Manne sii dahket dan mii ii leat lobálaš sábbáhin?» 25 Son vástidii: «Ehpet go dii leat goassege lohkan maid Dávvet dagai go lei heađis ja nealgumin, son ja su olbmát? 26 Son manai Ipmila vissui, go Abjatar lei bajimušbáhppan, ja borai oaffarláibbiid maid ii oktage eará go báhpat oaččo borrat, ja son attii maiddái sidjiide geat ledje suinna.» 27 Ja Jesus lasihii: «Sábbát šattai olbmo dihtii, ii ge olmmoš sábbáha dihtii. 28 Danne lea Olbmobárdni sábbáha hearrá ge.»
   

1 Ipmil sártnui buot dáid sániid: 2 Mun lean Hearrá, du Ipmil, gii bukten du Egyptas, šlávvaviesus. 3 Dus eai galgga leat eará ipmilat go mun. 4 Don it galgga dahkat alccesat ipmilgova itge makkárge hámi, it das mii lea badjin almmis, itge das mii lea vuollin eatnama alde, itge das mii lea čázis eatnama vuolde. 5 Don it galgga rohkadallat daid itge bálvalit daid. Dasgo mun, Hearrá, du Ipmil, lean áŋgiris Ipmil, gii mávssahan áhčiid vearredaguid mánáide gitta goalmmát ja njealját buolvva rádjái go sii vašuhit mu, 6 muhto árkkálmasttán duháhiid go sii ráhkistit mu ja dollet mu báhkkomiid. 7 Don it galgga cealkit duššás Hearrá, Ipmilat, nama, dasgo Hearrá ii ane sivaheapmin dan gii cealká duššás su nama. 8 Ane muittus vuoiŋŋastanbeaivvi nu ahte don basuhat dan. 9 Guhtta beaivvi don galggat bargat ja doaimmahit buot bargguidat, 10 muhto čihččet beaivi lea Hearrá, du Ipmila, sabbat. Dalle it galgga bargat maidege, it don iige bárdnát iige nieidat, ii du šlávva iige šlávvanisu, ii du oapmi iige dat gii ássá vierisin du gávpogiin. 11 Dasgo guđa beaivvis Hearrá dagai almmi ja eatnama ja meara ja buot mii dain lea, muhto čihččet beaivvi son vuoiŋŋastii. Dan dihtii Hearrá lea buressivdnidan vuoiŋŋastanbeaivvi ja dahkan dan bassi beaivin. 12 Don galggat gudnejahttit áhčát ja eatnát, vai oaččut eallit guhká dan eatnamis maid Hearrá, du Ipmil, addá dutnje. 13 Don it galgga goddit. 14 Don it galgga rihkkut náittosdili. 15 Don it galgga suoládit. 16 Don it galgga cealkit vearreduođaštusa lagamuččat vuostái. 17 Don it galgga anistuvvat lagamuččat vissui. Don it galgga anistuvvat lagamuččat áhkkái dahje su šlávvii dahje su šlávvanissonii, su vuoksái dahje su ásenii dahje masage mii gullá du lagamužžii.
   

1 Dán friddjavuođa várás Kristus lea dahkan min friddjan. Bissot dan dihtii nanusin, allet ge divtte ovttage bágget din fas šlávvageassá vuollái. 2 Mun, Bávlos, cealkkán didjiide: Jos dii diktibehtet iežadet birračuhppojuvvot, de Kristus ii leat didjiide álggage ávkin. 3 Mun deattuhan vel juohkehažžii guhte diktá iežas birračuhppojuvvot, ahte son lea geatnegas doallat olles lága. 4 Dii geat ohcabehtet vanhurskkisvuođa lágas, lehpet earuhuvvon Kristusis; dii lehpet jorralan eret árpmus. 5 Muhto mii oskut ja vuordit Vuoiŋŋas ahte oččošeimmet vanhurskkisvuođa mii lea min doaivu. 6 Jos mii leat Kristus Jesusis, de ii leat deaŧalaš leat go birračuhppojuvvon vai eat, muhto deaŧalaš lea osku mii almmustuvvá ráhkisvuođas.
   

Ungdommelig enkelhet

Denne sensommeruken er jeg på leir med konfirmanter og ledere, seks dager langt vekk på en folkehøyskole i Sverige. Dette er det femte året vi kommer hit, og allerede på forhånd kan jeg fortelle deg hva som kommer til å skje. Mandag vil de fleste være reserverte, skeptiske og kanskje litt skremt i møte med troen og alt vi gjør - noen er ganske kritiske og synes at alt virker ukjent og rart, men i løpet av uken endrer alt dette seg drastisk, og på lørdag vil ingen hjem.

"Som vanlig på en ungdomsleir", vil du kanskje si - men her skjer det noe mer. Noe mer som når sitt høydepunkt torsdag kveld under gudstjenesten. Her går ungdommene til forbønn og syndsbekjennelse, de tenner lys og skriver bønnelapper, de mottar nattverd og de synger lovsanger. De deltar med hele seg og det skapes et sterkt fellesskap med et tydelig og klart midtpunkt; Jesus Kristus.

Under en av undervisningsbolkene de siste årene har ungdommene blitt utfordret på å beskrive bibelen med ett ord. Det blir alltid det samme; kjærlighet. Jeg tror at det disse ungdommene erfarer er nettopp det Jesus prøver lære fariseerne i Mark 2,23-28; "Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten". Ungdommene erfarer at rutiner og praktiske handlinger ikke binder oss fast, men setter oss fri. Å gå på gudstjeneste er ikke lenger et ork, men et privilegium. Bibellesning er ikke lenger kjedelig, men spennende og utfordrende. Deres egen tro, og det kristne fellesskapet blir fylt med mening og innhold.

De kristne tradisjoner og rutiner er til for mennesket, ikke mennesket for dem.

Vi kan lære ungdommene våre veldig mye om den kristne tro, om historie og tradisjoner, om rutiner og sakramenter - men de vil ikke erfare troen før de selv finner den. Den finner de i kjernen; Jesus Kristus og kjærligheten.

Først da merker de at det å være en kristen ikke binder fast, men setter fri.

 

Med vennlig hilsen

Andreas S. Iversen
Vikarnettprest 

06.08.12

Skriv en kommentar


Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget Møt nettprestene Cathrine Hopstock Havgar er opptatt Cathrine Hopstock Havgar er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Stian Roos er opptatt Stian Roos er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Jan Christian Kielland er opptatt Jan Christian Kielland er pålogget