Søndagstanker

Velkommen til Nettkirkens Søndagstanker!

Prekentekst 23.12.12
4. søndag i adventstiden

18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. 19 Josef, hennes mann, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 22 Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
          
    23  Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
           og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.
    24 Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin hustru. 25 Men han levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn; og han ga ham navnet Jesus.

14 Bryt ut i jubel, datter Sion!
          Rop av fryd, Israel!
          Gled deg, datter Jerusalem,
          juble av hele ditt hjerte!
          
    15 Herren har fridd deg fra dommen,
          drevet dine fiender bort.
           Herren, Israels konge, er hos deg,
          du skal ikke lenger frykte noe ondt.
          
    16 Den dagen skal det sies til Jerusalem:
          Sion, vær ikke redd!
          La ikke hendene synke!
          
    17 Herren din Gud er hos deg,
          en helt som frelser.
          Han fryder og gleder seg over deg
          og viser deg på ny sin kjærlighet.
          Han jubler over deg med fryd
          
   

18 Så sant Gud er trofast: Det vi sier til dere, er ikke samtidig ja og nei. 19 For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere, jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei; i ham er det bare ja. 20 For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære. 21 Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss. 22 Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.
   

18 Då Jesus Kristus vart fødd, gjekk det såleis til: Mor hans, Maria, var lova bort til Josef. Men før dei kom saman, synte det seg at ho var med barn ved Den heilage ande. 19 Josef, mannen hennar, var ein rettvis mann og ville ikkje føra skam over henne; han sette seg føre å skilja seg frå henne i det stille. 20 Då han hadde tenkt ut dette, synte ein engel frå Herren seg for han i ein draum og sa: «Josef, Davids son! Ver ikkje redd å ta Maria heim til deg som kona di. For barnet som er avla i henne, er av Den heilage ande. 21 Ho skal føda ein son, og du skal gje han namnet Jesus, for han skal frelsa folket sitt frå syndene deira.» 22 Alt dette hende så det skulle oppfyllast, det Herren har tala gjennom profeten:
          
    23  Sjå, møya skal bli med barn og føda ein son,
           og dei skal gje han namnet Immanuel
– det tyder: Gud med oss.
    24 Då Josef vakna frå søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde bode han og tok Maria heim til seg som kona si. 25 Men han levde ikkje saman med henne før ho hadde fødd son sin, og han gav han namnet Jesus.

14 Bryt ut i jubel, dotter Sion!
          Rop av fryd, Israel!
          Gled deg, dotter Jerusalem,
          jubla av heile ditt hjarte!
          
    15 Herren har fria deg frå dommen,
          drive fiendane dine bort.
           Herren, Israels konge, er hos deg,
          du skal ikkje lenger vera redd noko vondt.
          
    16 Den dagen skal dei seia til Jerusalem:
          Sion, ver ikkje redd!
          Lat ikkje hendene siga!
          
    17 Herren din Gud er hos deg,
          ein helt som frelser.
          Han gleder og frydar seg over deg,
          viser deg atter sin kjærleik.
          Han jublar over deg med fryd
          
   

18 Så sant som at Gud er trufast: Det vi seier til dykk, er ikkje samtidig ja og nei. 19 For Guds Son, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dykk, eg og Silvanus og Timoteus, han var ikkje ja og nei; i han var det berre ja. 20 For alle Guds lovnader har fått sitt ja i han. Difor seier vi òg ved han vårt amen, Gud til ære. 21 Men den som grunnfester både oss og dykk i Kristus, og som har salva oss, det er Gud. 22 Og han har sett sitt segl på oss og gjeve oss Anden til pant i hjarta våre.
   

18 Jesus Kristusa riegádeapmi dáhpáhuvai ná: Su eadni Márjá lei lohpádallan Jovssehiin; muhto ovdal go soai leigga ealligoahtán ovttas, de šattai albmosii ahte Márjá lei máná vuostái Bassi Vuoiŋŋa bokte. 19 Jovsset, su irgi, gii lei rehálaš olmmái ii ge hálidan heahppašuhttit su, áiggui earránit sus suoli. 20 Go Jovsset dal lei jurddašeamen dán, de Hearrá e?gel almmustuvai sutnje niegus ja celkkii: «Jovsset, Dávveda Bárdni! Ale bala váldimis Márjjá ruktosat áhkkán. Dasgo mánná mii lea su siste, lea sahkanan Bassi Vuoi??a bokte. 21 Son riegádahttá bártni, ja don galggat gohčodit su Jesusin, dasgo son beastá álbmogis sin suttuin.» 22 Buot dát dáhpáhuvai vai ollašuvašii dat maid Hearrá lei cealkán profehta bokte:
    23 Geahča, nieida šaddá máná vuostái ja riegádahttá bártni,
        ja son gohčoduvvo Immanuelin
        – dat mearkkaša: Ipmil lea minguin.
    24 Go Jovsset morihii nahkáriinnis, de son dagai nugo Hearrá eŋgel lei gohččon, ja válddii Márjjá lusas áhkkán. 25 Muhto ii son eallán suinna ovttas ovdal go Márjá lei riegádahttán bártnis; ja Jovsset gohčodii bártni Jesusin.
   

14 Ávvut, nieida Sion,
          čuorvvo ilus, Israel.
          Illut, nieida Jerusalem,
          ávvut oppa váimmus!
          
    15 Hearrá lea gomihan du duomu
          ja heavahan du vašálaččaid.
          Hearrá, Israela gonagas,
          ássá du luhtte,
          don it galgga šat ballat
          mastege bahás.
          
    16 Dan beaivvi
          sii celket Jerusalemii:
          «Ale bala, Sion,
          ale divtte gieđaid njuorrat.
          
    17 Hearrá, du Ipmil,
          ássá du luhtte,
          son lea gievra, son beastá.
          Don leat su illu ja ávvu,
          son addá dutnje fas
          stuorra ráhkisvuođa.»
          Sii geat moraštit,
          guhkkin eret tempelbasiin,
          
   

18 Ipmil sáhttá duođaštit ahte mii eat mieđit ja biehttal oktanaga. 19 Dasgo Ipmila Bárdni, Jesus Kristus, gean mii leat sárdnidan didjiide, mun, Silvanus ja Timoteus, son ii seaguhan mieđiheami ja biehttaleami, muhto sus lei álo mieđiheapmi. 20 Dasgo buot Ipmila lohpádusat, man eatnagat dat ležžet, leat nannejuvvon su siste. Danne mii maiddái cealkit Ipmilii gudnin su bokte: Amen. 21 Ipmil ieš čatná min ja din nannosit Kristusii ja vuoiddada min. 22 Son lea maiddái merken min seaillainis ja addán midjiide Vuoiŋŋas dáhkádussan min váimmuide.
   

Evangeliet er ingen hemmelighet

Josef er en av historiens glemte helter. Han tar et valg etter at Gud har åpenbart for ham hvor betydningsfullt og viktig det er. For oss i dag kan det virke fjernt. Men vi har fått en åpenbaring. Menneskene har fått vite noe, fra Gud. En hemmelighet har blitt åpenbart oss. Det skal ikke være noen hemmelighet lenger, verken for oss, eller menneskene rundt oss.

Vi nordmenn har en merkelig innstilling til politikk og religion. et er hemmelig hva vi stemmer, og en privatsak hva vi tror på. Det i livet som ormer oss, som er meningene våre, veivalgene og fundamentene i våre liv, de alles hemmelig og privat. Som om det ikke betyr noe for andre og for ellesskapet hva jeg tror på, hva jeg står for og hva jeg kjemper for. Den åpenbaringen om Josef fikk gir livet mitt mening.

Gud kom til oss
Gud valgte Josef, Gud valgte meg, Gud algte menneskene. Det er ingen hemmelighet mellom Gud og hver enkelt. Det er en åpenbaringen som gir livet mening. For meg er det en tro på åpenbaringen og evangeliet full av mye oppgitthet, glede, trøtthet, stolthet og spørsmål. Josef var kanskje det første mennesket som opplevde det slik!

Du kan se himmelen over deg.
Vi er med å rydde vei for Herren denne søndagen, slik Josef gjorde, nå er Jesus snart her. Hemmeligheten er åpenbart for oss som for Josef. Den som har så stor betydning for våre liv, at vi hadde vært uten himmel hvis ikke den hadde kommet. Vi som har tent lys hele adventstiden ville bli sittende i stummende mørke på selveste julaften. Jeg tror på den Gud som kom til verden, og åpnet himmelen.

Vi tenner det fjerde lyset i adventsstaken. "Tenn lys! Nå stråler alle de fire lys for ham som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam. Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så! Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå!" Jord og himmel er så nær hverandre, at selv om du står med bena godt plantet ned på jorda, på bakken, kan du se himmelen over deg, full av håp!

Skrevet av

Ingunn Dalan Vik

 

17.12.12

Skriv en kommentar


Arkiv

Abonner på Søndagstanker

Møt nettprestene Pernille Astrup er opptatt Pernille Astrup er pålogget Møt nettprestene Knut Nåtedal er opptatt Knut Nåtedal er pålogget Møt nettprestene Cathrine Hopstock Havgar er opptatt Cathrine Hopstock Havgar er pålogget Møt nettprestene Harald Daasvand er opptatt Harald Daasvand er pålogget Møt nettprestene Roger Brevik er opptatt Roger Brevik er pålogget Møt nettprestene Stian Roos er opptatt Stian Roos er pålogget Møt nettprestene Maria Paulsen Skjerdingstad er opptatt Maria Paulsen Skjerdingstad er pålogget Møt nettprestene Jan Christian Kielland er opptatt Jan Christian Kielland er pålogget